Den kinesiske spøkelsesfestivalen: Opprinnelse, skikker og fakta

Helligdager

Ced tok en bachelorgrad i kommunikasjonsstudier i 1999. Hans interesser inkluderer historie, reiser og mytologi.

Helvetespenger for å brenne under den kinesiske spøkelsesfestivalen.

Den kinesiske spøkelsesfestivalen

Røykfylt aske, spredte papirtilbud og fargerike gateforestillinger. Dette er vanlige hendelser i kinesiske byer hver syvende månemåned.

Antatt å være måneden da avdødes ånder tillates å besøke det dødelige riket, er månens syvende måned for mange kinesere, også en tid med mange tabuer. Få, for eksempel, vil velge å gifte seg eller gjennomgå operasjon i denne perioden.

På sin side regnes den femtende dagen i måneden som den mest betydningsfulle. Referert til i taoismen som Zhongyuan Jie (中元节), dette sies å være dagen for å be om syndsforlatelse; spesielt de av avdøde forfedre.

Over tid utviklet ritualer observert i løpet av månens syvende måned også viktige sosiale funksjoner. I moderne byer som Singapore, blir syvende måneds ritualer og middager regelmessig deltatt av politikere. Slike arrangementer regnes som blant de viktigste samfunnsarrangementene hvert år.

Festivalen regnes dessuten som en av de Fire store kinesiske forfedrefestivaler .

For 2022 finner den kinesiske spøkelsesfestivalen sted 12. august. Den kinesiske månemåneden varer fra 29. juli til 26. august.

Festivalen er både 30 dager og bare én dag

Strengt tatt finner den kinesiske spøkelsesfestivalen sted på den femtende dagen i den kinesiske syvende månemåneden. Imidlertid blir hele den syvende måneden også sett på av kineserne som spøkelsesmåneden (鬼月; guiyue ), dvs. tiden da ånder får besøke det dødelige riket.

Ritualer og bønner som skjer på en hvilken som helst annen dag enn den femtende er derfor allment ansett som akseptable. Tilsvarende kan festivalen i noe litteratur også referere til alle 30 dagene i den syvende måneden.

Den fjortende i stedet for den femtende

Noen sørkinesere feirer festivalen den fjortende i stedet for den femtende, det mest bemerkelsesverdige eksemplet er Hong Kong. I skrekkfilmer fra Hong Kong er den skumleste dagen i spøkelsesmåneden alltid oppgitt som den fjortende.

Et samfunnsalter under Ghost Festival. På plakaten over alteret står det å feire Zhongyuan

I taoismen heter festivalen Zhongyuan Jie

I Taoistisk panteon , den San Guan (三官) er tre høytstående embetsmenn hvis posisjoner er nest etter Jade-keiseren. De er henholdsvis:

• Tian Guan ( Himmelsk offisiell): Himmelens embetsmann som skjenker lykke.
• Di Guan ( Lokal offiser): Jordens embetsmann som kan tilgi synder.
• Shui Guan ( Vannoffiser): Tjenestemannen for vann som kan hjelpe med å avverge ulykker.

Henholdsvis er fødselsdagene til disse viktige gudene også på den femtende dagen i den første, syvende og tiende månemåneden, med alle tre datoene samlet referert til som Saint Yuan (ternær).

Når det gjelder Di Guan, ble bursdagen hans kjent som Zhongyuan (中元); det kinesiske tegnet 中 betyr midten. Med sin makt til å tilgi synder, blir Di Guan tilsvarende bedt til på bursdagen sin om tilgivelse for synder, spesielt de av avdøde forfedre.

Opprinnelig en sommerhøstfestival?

Zhongyuan feiringer/ritualer fantes så tidlig som Han-dynastiet. Imidlertid gamle historiske annaler som f.eks Shi Ji beskrev festivalen som en takknemlighetsdag overfor landbruksguder. En som også finner sted på slutten av sommeren.

Festivalen antas også å ha utviklet seg til sin nåværende form etter introduksjonen av buddhismen i Kina. Taoistisk innhold, så å si, ble integrert i den buddhistiske dagen for å lindre lidelsene til de døde.

Strengere kinesiske buddhister brenner ikke papiroffer til de døde under Menglan Jie. Bare symbolske gester, som bønner og tente lamper, tilbys.

I kinesisk buddhisme heter festivalen Menglan Jie

I følge Yulanpen Sutra oppnådde Maudgalyayana, eller Mujianlian (目犍連) på kinesisk, overlegen kunnskap etter å ha studert under Gautama Buddha. Han bestemte seg da for å bruke sine nye krefter for å finne sin avdøde mor.

Mujianlian lyktes i sin søken, men til hans fortvilelse har moren hans blitt gjenfødt som et sultent spøkelse, eller svart , på grunn av hennes synder. Verre, da Mujianlian prøvde å tilby henne mat, kunne ikke moren hans spise noe. All mat som når hendene hennes forvandles til rav.

Dypt bedrøvet søkte Mujianlian råd fra Buddha og ble fortalt at den eneste måten å redde moren på er å tilby almisser til klostersamfunnet. Bare gjennom den samlede innsatsen fra klostersamfunnet kunne de lidende avdøde reddes.

Ved å adoptere dette rådet, gjorde Mujianlian som fortalt, og i takknemlighet ba mange buddhistiske munker oppriktig om frelsen til Mujianlians mor. Til slutt ble den elendige kvinnen frigjort fra straffen sin.

Over tid ble denne praksisen med å be for de lidende døde forankret i kinesisk kultur, spesielt på den femtende dagen i den syvende månemåneden. I dag er den femtende dagen kjent som Menglan Jie (盂兰节), eller Menglan-festivalen, i kinesisk buddhisme. Menglan er det kinesiske navnet på Yulanpen Sutra.

Festivalen er også kjent som Hungry Ghost Festival på engelsk

Den buddhistiske opprinnelsen til festivalen resulterte i at festivalen også ble kalt Hungry Ghost Festival på engelsk. I noen land brukes dette makabre navnet til og med i reiselitteratur. For å gi et eksempel, promoterer Singapore Tourism Board regelmessig den årlige feiringen av Hungry Ghost Festival som en stor kulturell begivenhet.

På muntlig eller skriftlig kinesisk brukes imidlertid dette alternative navnet sjelden, om i det hele tatt. Den kinesiske betegnelsen for sulten spøkelse har alvorlige negative konnotasjoner. Det brukes ofte også til å håne skamløst grådige mennesker.

Ingen kinesere ville dermed ønske å referere til avdøde forfedre på denne måten; å gjøre det umiddelbart betyr at ens avstamning er skammelig. Det burde være unødvendig å si at ingen vil fornærme vandrende ånder med et så støtende uttrykk også.

Bønnegjenstander for kinesisk spøkelsesfestival som er igjen i veikanten.

Papirtilbud, både enkle og forseggjorte, brennes

Signaturbegivenheten til den kinesiske spøkelsesfestivalen er brenningen av papirtilbud kjent som Joss Paper. Bortsett fra formelle bønneritualer, brennes papiroffer mye av kineserne utenfor eller i nærheten av hjemmene deres. Sistnevnte praksis kalles Shao Jie Yi (燒街衣), som oversettes til å brenne klær for den avdøde på gatene.

I moderne tid kan slike papirtilbud også bli ekstremt forseggjorte. Alt fra smykker til kjæledyr, til biler, til og med minileiligheter, kopieres for brenning.: For ikke-kinesere kan synet av slike overjordiske tilbud være et uforglemmelig skue.

Miljø bekymringer

Uten overraskelse har byens brenning av papirtilbud, hele måneden, blitt undersøkt de siste årene. Som svar har noen regjeringer og religiøse organisasjoner oppfordret tilbedere til å brenne mindre, til kun å brenne på anviste steder og bruke lavutslippsbrennere .

Kinesiske kaker og langtidsboller, slike matvarer er ofte sett på fellesskapsaltere under Hungry Ghost Festival.

Mattilbud er igjen ved fellesaltere hele dagen

Noen kinesiske samfunn ville sette opp fellesaltere og vedlikeholde disse gjennom den syvende måneden. Bortsett fra urner for brenning av joss-pinner og røkelse, vil det også være mattilbud som te, kinesisk godteri, kaker, til og med stekt kjøtt og kokte retter.

De fleste altere tar også gjerne imot donasjoner av joss-papir. Det som samles inn vil deretter bli brent sammen på en bestemt dag.

Det som i tillegg er viktig å merke seg er at disse altrene ikke er for forfedres ånder også. I stedet er de for de gode brødrene, dvs. vandrende, glemte ånder som besøker vår verden gjennom hele måneden. Bortsett fra en veldedighetshandling, er tilbudene en utveksling for at slike ånder ikke skaper problemer.

Trivia: Gode brødre, eller hao xiongdi (好兄弟), er synonymt med spøkelser på noen kinesiske dialekter.

Vannlykter

I Taiwan slippes vannlykter, noen ekstremt forseggjorte med joss-pinner og det hele, ut på kvelden den fjortende. Byen Yilan er spesielt kjent for denne årlige skikken.

Fargerike gateforestillinger er vanlige

Bortsett fra enorme hauger med papiroffer som brennes, er fargerike og livlige gateforestillinger en del av den kinesiske spøkelsesfestivalen. På kinesisk er disse kjent som Qiyue Getai (Juli Getai).

Vanligvis vert på provisoriske scener, og slike forestillinger kan være tradisjonelle eller moderne. Tradisjonelle show vil bestå av kinesisk opera eller dukkeforestillinger, mens moderne viser sangere som fremfører populære hits.

Viktigere er at slike forestillinger ikke er ment for de levende. Snarere er de til underholdning for usynlige ånder.

Ovennevnte sa, det er ingen tabuer i det hele tatt om å se. Forestillinger ledet av populære tropper nyter derfor ofte store folkemengder av levende publikum år etter år.

Mange kinesiske selskaper gjennomfører Zhongyuan Jie-feiringer. De mange matvarene som kjøpes blir også deretter delt ut til deltakende ansatte.

I Singapore er syvende måneds fellesmiddager vanlige

I Singapore arrangeres ofte syvende måneds fellesmiddager sammen med gateforestillinger eller bønneritualer. Diners betaler vanligvis en fast sum for å delta. Gjennom hele spisestedet ville det også være auksjonering av tilhørende formuegjenstander.

For noen kinesiske bedriftseiere anses det å bringe hjem visse formuegjenstander hvert år også som avgjørende for vedvarende forretningssuksess.

Til slutt blir større middager sett på som viktige sosiopolitiske begivenheter, ettersom parlamentsmedlemmer eller ministre ofte vil være VIP-ene. Kort sagt, slike middager fyller en viktig samfunnspolitisk funksjon. Singapore-politikere, både folkevalgte og aspirerende, anser oppmøte som avgjørende for stemmene.

Det viktigste tabuet for kinesisk spøkelsesfestival er å vite hvor man IKKE skal sitte under gateforestillinger og ritualer.

Den kinesiske spøkelsesfestivalen har mange tabuer, men få har historisk eller religiøs opprinnelse

Med potensielt hevngjerrige, usynlige ånder som vandrer overalt i en hel måned, er mange tabuer naturlig forbundet med den kinesiske spøkelsesfestivalen. Når det er sagt, de fleste er vanskelige å spore i opprinnelse eller er rent lokale skikker. Generelt sett er imidlertid følgende observert av kinesere over hele verden.

• Dette er den mest kjente. Den første raden med seter ved gateforestillinger står alltid tom for ånder å sitte på. Under ingen omstendigheter bør en person sitte på denne raden.
• Gatetilbud, inkludert aske, bør ikke rotes med. De skal først ryddes neste dag. (Å rote med noen er beslektet med å forstyrre noens måltid)
• Ubrente papiroffer i gatene bør ikke tråkkes på.
• Det er unødvendig å si at alter ikke skal rotes med. Undersiden av altere bør ikke gå inn også.
• Bryllup holdes sjelden. Operasjoner og andre medisinske prosedyrer unngås også.
• Når det er mulig, blir overgang til nye boliger og oppstart av selskaper utsatt.
• Paraplyer bør ikke åpnes innendørs. Faktisk er det best å la alle paraplyene ligge utenfor hjemmet, siden de antas å være gode gjemmesteder for ånder.

I de siste tiårene har eldre også advart mot å begi seg ut etter solnedgang, eller bruke ordet for spøkelse, eller gå nær vannmasser, eller ha på seg svart.

Imidlertid er mange slike tabuer uforenlige med moderne livsstil og arbeid. Som sådan blir disse tabuer i dag sjelden observert.

VCD-cover for Thou Sall Not Swear. Merk at dette er en produksjon fra Hong Kong, er datoen som er angitt den fjortende. (Se ovenfor)

Mange kinesiske skrekkfilmer ble inspirert av Ghost Festival

Som Halloween i Vesten var den kinesiske spøkelsesfestivalen premisset for flere kinesere og Kantonesiske skrekkfilmer i løpet av årene. Noen bemerkelsesverdige eksempler er:

• Du skal ikke sverge ( Vi sees 14. juli ): Også kjent som Halloween-mordene , denne skrekkfilmen fra Hong Kong fra 1993 begynner og slutter på et løfte som ble gitt på den fjortende dagen. En som resulterte i uforklarlige dødsfall.
• Tro det eller ei ( juli og fjorten tro det eller ei ) : Et bisarrt drap natten til den fjortende kan eller ikke være et verk av sultne spøkelser.
• Hungry Ghost Ritual ( Yulan magi ): En motvillig ny eier av en opptredenstropp er beleiret av overnaturlige forstyrrelser. Han prøver deretter å blidgjøre åndene med det eponyme bønneritualet.
• Hvor ble det spøkelse? ( redd for å le ): Det tredje segmentet av denne singaporske skrekk-komedie-antologien ser tre brødre hyle til sin avdøde mor under årlige syvende måneds bønner. Mamma bestemmer seg for å få slutt på de sinnsyke klagene deres.
• 881: Denne singaporeanske filmen handler ikke om Ghost Festival per se; snarere er det en feiring av getai, dvs. syvende måneds street performance-kultur. Filmen er et utstillingsvindu for hvordan festivalen feires i Singapore.

Ligner på vestlige sitcoms som Simpsons , langvarige kinesiske og kantonesiske dramaserier vil vanligvis også ha en skummel episode på syvende måned. For eksempel den populære Hong Kong sitcom, Kom hjem Kjærlighet: Se og se, vil alltid vise en spøkelsesaktig episode under festivalen.

Obon danser i Tokyo.

Wikipedia

Andre asiatiske land har sin egen versjon av festivalen

Flere asiatiske land har sin egen versjon av festivalen.

I Japan feires festivalen som Obon, og avhengig av hvilken del av Japan du er i; datoen er enten den femtende juli eller august. Som den kinesiske festivalen, Obon handler om minnet om forfedre.

Over i Vietnam er festivalen kjent som Tet Trung Nguyen og blir sett på som en dag for å tilfredsstille sultne ånder. Noen vietnamesere vil også slippe ut fugler og fisker for å samle religiøse fordeler.

Til slutt, andre Indokina-land som Thailand og Kambodsja har hver sin versjon av festivalen for å blidgjøre/mate ånder som har returnert til jorden. Men i disse landene finner festivalen sted i september eller oktober.

Skildring av kinesiske 24 filial-eksemplarer. Slike malerier er vanlige i kinesiske templer som ærer gudene fra underverdenen og de avdøde.

Det handler om barnslig fromhet og veldedighet

Uavhengig av opprinnelseshistorie eller lokale skikker, handler den kinesiske spøkelsesfestivalen om filial fromhet og veldedighet.

Filial fromhet, eller xiao (孝), er en av de viktigste dyder i kinesisk kultur . Ikke bare for ens foreldre, men også for ens forfedre. På samme måte er det avgjørende å være veldedig overfor de glemte, de hjelpeløse og de desperate. Den levende eller på annen måte.

Med begge dydene fortsatt høyt verdsatt av kinesere over hele verden, er det derfor stor sannsynlighet for at feiringen av Ghost Festival vil fortsette. De tilhørende fargerike skikkene og gateforestillingene vil også forbli populære i lang tid.

Vedlegg: Kinesiske papirtilbud. Fra gull til penger, til klær og tilbehør.

Kinesiske Hell Bank-dollarsedler. Beregnet for ånder å tilbringe i underverdenen. Legg merke til de andre verdenssamfunnene.

1/8

Videre lesning

Hva er Kinas grufulle ti helvetesdomstoler?
I likhet med andre kulturer ser kineserne på helvete som et sted for enorm lidelse. Et forferdelig sted hvor syndige sjeler tortureres for synder begått når de er i live.

Chinese Gods of Hell - En introduksjon og liste
En introduksjon til de mange guder og guddommer kineserne assosierer med helvete.

Referanser

• Bloomfield, F. (1993). Boken om kinesisk tro . Ballantine bøker. ISBN: 0345363590.
• Sim, C. (2014, 28. juli). Zhong Yuan Jie (Hungry Ghost Festival) . Infopedia. https://eresources.nlb.gov.sg/infopedia/articles/SIP_758_2004-12-16.html.
• Encyclopedia.com. (2021, 25. juni). .' Encyclopedia of Buddhism. . Encyclopedia.com. 18. juni 2021. Encyclopedia.com. https://www.encyclopedia.com/religion/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/ghost-festival.
• Wikimedia Foundation. (2020, 13. oktober). Kinesisk nyttårsdag . Wikipedia. https://zh.wikipedia.org/wiki/%E4%B8%AD%E5%85%83%E7%AF%80. [På kinesisk]
• Kinesisk nyttårsdag . To Encyclopedia Home. (n.d.). https://baike.baidu.com/item/%E4%B8%AD%E5%85%83%E8%8A%82/22411. [På kinesisk]